Hva betyr skiftet fra honorarbasert til verdibasert omsorg for leverandørene?

Introduksjon

Måtene å betale for helsetjenester på er i rask utvikling.**Fee for Service Vs Value-based Care**-modeller endrer måten leverandører leverer helsetjenester på og hvordan de blir betalt. Tradisjonelle Fee-for-Service-modeller belønner leverandører for hver test, prosedyre eller besøk, uten hensyn til pasientens resultater. Value-based care reverserer denne trenden, ved at leverandørene belønnes basert på hvordan de sikrer at pasienten er frisk og hvordan de oppnår bedre helseresultater.

Leverandører får nå refusjon basert på pasientens utfall, kvaliteten på behandlingen og kostnadseffektivitet. Denne endringen påvirker daglige aktiviteter, ansattes arbeidsoppgaver, investeringer i teknologi og forholdet til pasientene. Å forstå disse endringene hjelper leverandører med å planlegge for nye betalingsmodeller uten økonomisk belastning.

Hvordan tjenestebaserte modeller kompenserer tjenesteleverandører

Under Fee-for-Service får leverandørene betalt for hver tjeneste som leveres, inkludert konsultasjoner, tester, prosedyrer og sykehusbesøk. Betalingen skjer uavhengig av om de bidrar til å forbedre pasientenes helse eller forhindre komplikasjoner på lang sikt. Inntektsgenerering fokuserer utelukkende på tjenestevolumet snarere enn helseresultatene.

Inntektsstruktur under Fee-for-Service

Leverandører øker inntektene ved å levere et høyere volum av tjenester. Et større antall besøk av pasienter, flere diagnostiske tester og flere prosedyrer øker inntektene. Hver tjeneste har en fast refusjonssats. Betaling skjer etter levering av tjenesten og innlevering av krav. Inntektene korrelerer direkte med pasientvolumet.

Denne kompensasjonsmodellen vil motivere leverandørene til å behandle flere pasienter innenfor samme tidsramme. Forebyggende behandling og oppfølging gir ingen økonomiske insentiver. Den økonomiske risikoen for leverandørene av pasientene er lav. Administrasjonsteamet fokuserer på nøyaktig koding og rettidig innlevering av krav for å maksimere refusjonen.

Hva verdibasert omsorg betyr for leverandørers refusjon

Verdibasert omsorg knytter legers betaling til pasientresultater, omsorgskvalitet og total kostnadseffektivitet. Bonuser til leverandørene er basert på kvalitetsstandarder, og bøter for manglende oppnåelse av mål. Dette paradigmeskiftet forvandler helsetjenester til et resultatbasert betalingssystem i motsetning til et volumbasert betalingssystem.

Nye betalingsstrukturer som leverandørene står overfor

Sammenligningen mellom verdibasert omsorg og betaling per tjeneste avslører grunnleggende endringer i hvordan leverandører tjener inntekter:

Betalingsmodell	Refusjonsgrunnlag	Finansiellrisiko
Betaling per tjeneste	Tjenestevolum	Lav leverandørrisiko
Verdibasert omsorg	Kvalitetsresultater	Delt risikomodell
Pakkepriser	Behandlingsforløp	Høy leverandørrisiko

Leverandører må spore kvalitetsmålinger, pasienttilfredshetsresultater og kostnadseffektivitet. Kompensasjonen avhenger av oppnåelse av ytelsesmål i flere kategorier. Betalere fastsetter kvalitetsterskler som avgjør bonusutbetalinger eller straffer.

Forståelse av delte besparelsesprogrammer

Programmer for delt besparelse belønner leverandører for å redusere helsekostnadene samtidig som kvaliteten opprettholdes. Forsikringsselskaper som holder pasientene friske og forhindrer unødvendige sykehusinnleggelser, deler kostnadsbesparelsene. Disse programmene krever sofistikert sporing av pasientpopulasjoner og de totale kostnadene for helsetjenester.

Hvorfor leverandører må endre kliniske arbeidsflyter

Verdibasert omsorg krever at leverandører tenker nytt om hvordan de leverer pasientomsorg. Eldre arbeidsflyter som er utviklet for høye pasientvolumer, er ikke i tråd med verdibasert omsorgs fokus på kvalitet og resultater. Leverandørene må ha helhetlige løsninger som fokuserer på forebygging og koordinering.

Daglige operasjoner som må justeres

Helsepersonell trenger lengre konsultasjonstider for å kunne vurdere pasientene på en forsvarlig måte. Koordinering av behandlingen bidrar til å håndtere kroniske tilstander og forebygge komplikasjoner. Lange pasientbesøk gjør det mulig å vurdere helsetilstanden på en helhetlig måte. Regelmessige oppfølgingssamtaler overvåker kroniske tilstander mellom besøkene.

Viktige endringer i arbeidsflyten inkluderer:

• Møter i omsorgsteamet for å koordinere behandlingsplaner
• Pasientopplæringssesjoner om sykdomsbehandling
• Overvåking av befolkningens helse på tvers av pasientpaneler
• Proaktiv oppsøkende virksomhet for forebyggende helsetjenester
• Oppfølging av medisinering gjennom regelmessig kontakt

Personalets roller utvides utover administrative oppgaver. Sykepleiere gjennomfører helsesjekker. Omsorgskoordinatorer administrerer pasientkontakt. Dataanalytikere sporer kvalitetsmålinger. Disse endringene i arbeidsflyten krever ekstra opplæring og ressurser.

Hvordan teknologikravene øker under verdibasert omsorg

Verdibasert omsorg krever et solid teknologisk fundament. Leverandører trenger systemer som sporer pasientresultater, måler kvalitetsindikatorer og koordinerer omsorg på tvers av flere leverandører og miljøer. En digital helseplattform blir nødvendig for å administrere verdibaserte kontrakter effektivt.

Viktige teknologiinvesteringer

Leverandører må investere i omfattende teknologiløsninger:

• Elektroniske helsejournaler med funksjoner for koordinering av omsorg
• Dashboard for helseforvaltning av befolkningen
• Verktøy for pasientengasjement for fjernovervåking
• Analyseplattformer for sporing av kvalitetsmålinger
• Interoperabilitetsløsninger for datautveksling

Disse teknologiske oppgraderingene innebærer ofte betydelige startkostnader. Små praksis har vanskeligheter med å betale for komplette systemer. Leverandører kan imidlertid administrere kvalitetsmålinger og koordinering av omsorg.

Hvilke økonomiske risikoer leverandører påtar seg

I verdibasert omsorg flyttes den økonomiske risikoen fra betalere til leverandører. Leverandører blir ansvarlige for pasientenes helseutfall og totale omsorgskostnader, inkludert tjenester de ikke leverer direkte. Dette ansvaret skaper nye økonomiske press og krever nøye befolkningsstyring.

Forståelse av risikobaserte kontrakter

Leverandører påtar seg ansvaret for å administrere pasientpopulasjoner innenfor forhåndsbestemte budsjetter. Straff for reinnleggelse på sykehus reduserer den totale kompensasjonen. Overforbruk av akuttmottak påvirker kvalitetsscorene. Henvisninger til spesialister og diagnostiske tester teller mot kostnadsmålene.

Ytterligere økonomiske risikoer inkluderer:

• Forebyggbare komplikasjoner utløser økonomiske sanksjoner
• Pasienters manglende etterlevelse påvirker resultatmålingene
• Progresjon av kroniske sykdommer reduserer kvalitetsscorene
• Svikt i koordinering av omsorg fører til kostbare inngrep

Leverandørene må balansere kvalitetsforbedring med kostnadskontroll. Dette innebærer riktig pasientutvelgelse, effektiv koordinering av behandlingen og aktiv forebygging av sykdom for å unngå kostbare komplikasjoner.

Hvordan pasientforhold endres

Forskjellen mellom verdibasert omsorg og betaling for tjenester er det som forandrer forholdet mellom leverandør og pasient fundamentalt. Leverandører er partnere i pasientens helseforvaltning, i motsetning til tjenesteleverandører for akutte problemer. Denne samarbeidsmodellen kan karakteriseres ved konstant samhandling og felles beslutningstaking.

Nye kommunikasjonsmønstre

Leverandører holder regelmessig kontakt med pasientene mellom besøkene. Kommunikasjonen handler om forebygging og tidlig intervensjon. Aktiv oppsøkende virksomhet innebærer forebyggende besøk hos pasientene. Overvåking av medisinering skjer via telefonsamtaler. Overvåking av vitale tegn. Fjernovervåking hjelper i behandlingen av pasienter med kroniske sykdommer.

Livsstilsendringer behandles i helseveiledningssamtaler. Diskusjoner om omsorgsplaner omfatter pasientens preferanser og mål. Slike erfaringer krever at helsepersonell tilegner seg forbedrede ferdigheter i samhandling med pasienter. Kliniske kompetanser som motiverende samtaler og felles beslutningstaking er nødvendige.

Hvorfor koordinering av omsorg blir viktig

Verdibasert omsorg gjør primærhelsetjenesteleverandører ansvarlige for pasientresultatene i alle omsorgsmiljøer. Leverandørene må samarbeide med spesialister, sykehus, rehabiliteringssentre og hjemmetjenesteorganisasjoner for å kontrollere de samlede kostnadene og kvaliteten. God koordinering holder tritt med smutthull som forårsaker kompleksitet.

Oppbygging av effektive omsorgsnettverk

Vellykkede tjenesteleverandører etablerer formelle relasjoner med andre helsevirksomheter. Foretrukne spesialistnettverk muliggjør effektive henvisninger. Sykehuspartnerskap forbedrer utskrivningsplanleggingen. Hjemmehelsetjenester støtter behov for akuttomsorg.

Koordinering av omsorg krever også:

• Apotekssamarbeid for medisinering
• Lokalsamfunnsorganisasjoner for støtte til sosiale determinanter
• Informasjonsdeling i sanntid på tvers av omsorgsmiljøer
• Standardiserte overgangsprotokoller mellom leverandører

Omsorgskoordinatorer følger opp pasienter på tvers av disse miljøene. De sørger for at testresultater når frem til riktige leverandører. Medisiner blir avstemt etter sykehusopphold. Oppfølgingstimer gjennomføres etter planen.

Hvilke endringer i bemanningen leverandørene trenger

Verdibasert omsorg introduserer nye roller utover tradisjonelt klinisk og administrativt personale. Omsorgskoordinatorer, dataanalytikere, pasientveiledere og spesialister på kvalitetsforbedring ansettes av omsorgsleverandører for å legge til rette for verdibasert drift. Disse tilleggene øker praksisens overheadkostnader, men er nødvendige for å lykkes.

Nye teammedlemmer og deres roller

Omsorgskoordinatorene involverer pasientkontakt og oppfølging. Dataanalytikerne overvåker kvalitetsindikatorene og forbedringsområdene. Pasientveiledere hjelper pasientene med å få tilgang til ressurser i lokalsamfunnet. Kvalitetsforbedringsspesialister utvikler design for forbedring av arbeidsflyten. Atferdsspesialister tar seg av psykiske helsebehov som påvirker behandlingen av kroniske sykdommer.

Disse tilleggene øker praksisens overheadkostnader. Leverandører må generere tilstrekkelige verdibaserte insentivbetalinger for å dekke utvidet bemanning, samtidig som de opprettholder økonomisk levedyktighet i overgangsperioden.

Hvordan forebyggende omsorg blir økonomisk levedyktig

Når det gjelder betaling per tjeneste, vil forebyggende omsorg bare gi en liten inntekt. Verdibasert omsorg belønner forebygging økonomisk, og reduserer fremtidige komplikasjoner og sykehusinnleggelser som skader kvalitetsscorene. Aktiviteter som tidligere virket økonomisk uholdbare, som forebyggende aktiviteter, blir strategiske prioriteringer.

Forebyggende aktiviteter som skaper verdi

Helserisikoen oppdages tidlig ved årlige helsekontroller. Akutt forverring forebygges ved behandling av kroniske sykdommer. Forebyggbare sykdommer minimeres ved vaksinasjonsprogrammer. Screening for kreft identifiserer sykdommen i et stadium hvor den kan kureres. Livsstilsrådgivning virker på årsaksnivået til kroniske lidelser.

Leverandørene bruker ressurser på å opprettholde pasientens helse, i stedet for å reagere på sykdomsutbrudd. Denne forebyggende strategien er bedre når det gjelder å forbedre resultatene, inkludert å minimere de totale helseutgiftene.

Hvorfor dataanalyseevner er viktige

Verdibaserte kontrakter krever at leverandørene viser kvalitetsprestasjoner ved hjelp av data. For betalere må leverandørene ha analyser for å identifisere høyrisikopasienter, effektiviteten av tiltak og kvalitetsrapportering. Analyser driver datainformerte beslutninger som forbedrer kvaliteten på omsorgen.

Kritiske analysefunksjoner

Risikostratifisering hjelper til med å identifisere pasienter som trenger intensiv pleie. Rapporter om mangler i pleien indikerer fravær av forebyggende tjenester. Dashbordet for kvalitetsmåling er et verktøy for å spore ytelse. Kostnadsanalyse vil indikere muligheter for effektivisering. Utviklingen i resultatene viser at tiltakene er effektive.

Leverandører som mangler sterke analysefunksjoner, vil slite med å sikre verdibaserte kontrakter. De er ikke i stand til å finne forbedringsområder og vise kvalitetsytelse for å oppnå insentivbetalinger.

Konklusjon

Overgangen fra betaling per tjeneste til verdibasert omsorg representerer en stor endring i hvordan leverandører leverer omsorg og mottar kompensasjon. For å lykkes må man oppdatere arbeidsflyten, investere i teknologi, utvide omsorgsteamene og bygge opp nye koordinerings- og analyseevner. Leverandører som tar i bruk disse endringene på en effektiv måte, kan lykkes på lang sikt i verdibaserte betalingsmodeller, hvor pasientresultatene prioriteres fremfor tjenestevolumet.

Persivia tilbyr en komplett løsning for å forenkle denne overgangen. Befolkningshelseadministrasjon, overvåking av kvalitetsmålinger, koordinering av omsorg og pasientengasjement er alt integrert i Persivia CareSpace®. Leverandører får sanntidsinnsikt i pasientrisiko, kvalitetsresultater og mangler i omsorgen. Plattformen kobler sammen kliniske team, automatiserer oppfølging og genererer rapporter for betalere. Gå bort fra frakoblede systemer og manuell sporing som sløser med ressurser og bremser fremdriften.

Ofte stilte spørsmål

Reduserer verdibasert omsorg leverandørens inntekter?

Nei, verdibasert omsorg kan øke leverandørens inntekter gjennom kvalitetsbonuser og delte besparelser. Leverandører som oppfyller kvalitetsmål og administrerer kostnadene effektivt, tjener insentivbetalinger utover takstene for tjenester. Leverandører som ikke oppfyller resultatmålene, får imidlertid redusert kompensasjon gjennom straffer og tilbakeholdelser.

Kan små praksis lykkes med verdibasert omsorg?

Ja, små praksis lykkes med verdibasert omsorg ved å bli med i ansvarlige omsorgsorganisasjoner eller klinisk integrerte nettverk som tilbyr delt infrastruktur. Disse ordningene gir små praksis tilgang til ressurser for koordinering av omsorg, analyseplattformer og kvalitetsrapporteringsverktøy som de ikke har råd til på egen hånd. Samarbeid hjelper små leverandører å konkurrere effektivt.

Hvor lang tid tar overgangen til verdibasert omsorg?

Nei, full overgang til verdibasert omsorg tar vanligvis tre til fem år. Leverandører trenger tid til å implementere ny teknologi, opplære personale i reviderte arbeidsflyter, etablere prosesser for koordinering av omsorg og demonstrere vedvarende kvalitetsytelse. De fleste betalere tilbyr trinnvise tilnærminger som gradvis øker risikonivået etter hvert som leverandørene bygger opp kapasitet.

Foretrekker pasienter verdibasert omsorg fremfor betaling per tjeneste?

Ja, pasienter rapporterer høyere tilfredshet med verdibasert omsorg på grunn av økt tilgjengelighet hos leverandører, bedre koordinering av omsorg og fokus på forebygging. Pasienter setter pris på proaktiv oppfølging, lengre konsultasjonstider og koordinert omsorg på tvers av leverandører. Pasientenes preferanser varierer imidlertid basert på helsetilstand og omsorgsbehov.

Forsvinner tjenesteavgiftsmodeller helt?

Nei, tjenesteavgiftsmodeller fortsetter side om side med verdibaserte ordninger i hybride betalingsstrukturer. De fleste leverandører opprettholder blandede betalingspaneler med begge betalingsmodellene i den forlengede overgangsperioden. Det er fortsatt usannsynlig at tjenesteavgiftsmodeller vil forsvinne helt, selv om verdibaserte modeller utgjør en økende andel av betalingen for de fleste leverandører.