Hvordan valg av matemballasje påvirker marginene i netthandelen

Innledning

For matvarebedrifter som selger på nettet, kan marginen på hver bestilling bli spist opp av en rekke små kostnader. Emballasje er lett å overse, fordi prisen på en enkelt eske, skål eller kopp kan virke ubetydelig når den vurderes for seg selv.

Problemet er at emballasje ikke bare medfører kostnader når den kjøpes inn. Valg av emballasje kan påvirke pakkearbeidet, beskyttelsen av maten under levering og de ekstra kostnadene som oppstår når en bestilling går galt. Derfor er emballasje med lavere enhetspris ikke nødvendigvis det alternativet som hjelper en bedrift å beholde større margin.

Denne artikkelen ser nærmere på de skjulte kostnadene bak emballasjen til en matbestilling på nettet, hvordan de påvirker marginene, og hva bedrifter bør vurdere når de velger emballasje for å redusere de totale kostnadene, i stedet for bare å se på innkjøpsprisen. Innsiktene bygger på PandaPaks erfaring med å levere emballasje til matbransjen gjennom https://pandapak.ai/ over hele Storbritannia, til restauranter, takeaway-steder, leveringskjøkken, matbiler og cateringvirksomheter.

Skjulte kostnader ved emballasje som kan tære på fortjenesten

Materialkostnader utover enhetsprisen

En bedrift kan øke emballasjekostnadene ved å velge beholdere som er større enn det porsjonen krever, eller ved å legge til unødvendige lag eller komponenter. Den kan også betale en merpris for emballasje med høyere spesifikasjoner eller mer bærekraftig emballasje.

Disse valgene kan påvirke marginen på ulike måter. For store formater og unødvendige komponenter skaper unødvendige materialkostnader når de ikke gir en tilsvarende funksjonell fordel. Høyere emballasjekostnader betyr imidlertid ikke automatisk at bedriften sløser med penger. Hvis en høyere spesifikasjon bidrar til å beskytte maten, støtte merkevarens posisjonering eller oppfylle en kundeprioritet, kan de ekstra utgiftene skape verdi på andre områder.

Nøkkelen er derfor å skille mellom unødvendig materialavfall og emballasjekostnader som tjener et klart kommersielt eller funksjonelt formål.

Ineffektiv lagring og lagerbeholdning

Bedrifter kan kjøpe inn emballasje i store mengder for å sikre en bedre pris, opprettholde flere varenumre for ulike menyelementer eller velge voluminøse formater som er vanskelige å stable, uten å ta hensyn til den tilgjengelige lagringskapasiteten.

Omfangsrik eller overflødig emballasje tar opp mer lagringsplass enn nødvendig, samtidig som den binder opp kapital i varelager som ennå ikke har generert verdi. Den plassen og kapitalen kunne ellers vært brukt til varelager med større driftsmessig eller kommersiell verdi.

Emballasjen kan også forringes hvis den lagres for lenge eller under uegnede forhold. Papirmaterialer kan bli skjevt, bli mindre motstandsdyktige mot fett eller ikke lenger være egnet for den tiltenkte bruken i kontakt med mat. I en slik situasjon går en del av den opprinnelige innkjøpskostnaden tapt før emballasjen har blitt brukt til en bestilling.

Arbeid knyttet til pakking

Under tilberedningen av maten kan personalet måtte utføre ekstra trinn, for eksempel å legge en absorberende innleggsduk i en skål eller legge til ekstra materialer eller lag for å sikre emballasjen til en bestilling.

Hvert ekstra trinn kan virke ubetydelig, men når det multipliseres med daglige eller ukentlige ordrevolumer, kan den ekstra tiden utgjøre en betydelig arbeidskostnad.

Håndtering av ekstra materialer eller lag skaper også flere kontaktpunkter med maten, noe som kan øke behovet for hygienekontroller som må opprettholdes under pakkeprosessen.

Matsvinn, refusjoner og leveringsrelaterte feil

Under levering kan emballasjen svikte mekanisk på grunn av lekkasje, knusing eller bevegelse, eller funksjonelt når den ikke opprettholder de varme- eller fuktighetsforholdene som er nødvendige for å bevare matkvaliteten.

Mat som er sølt, skadet eller forringet, kan vanligvis ikke gjenbrukes, noe som medfører et umiddelbart tap av ingredienskostnader på den aktuelle bestillingen.

Når en bestilling ikke ankommer i en akseptabel tilstand, kan matleveringsplattformer belaste restauranten for en refusjon eller kreve at bestillingen lages på nytt når problemet anses å ligge innenfor restaurantens kontroll. En liten besparelse på emballasje i innkjøpsfasen kan derfor bli en mye høyere kostnad når det oppstår en leveringsfeil.

Disse skjulte kostnadene peker på et bredere innkjøpsproblem: Beslutninger om emballasje må ta hensyn til matens bruksområde, spesifikasjoner og bestillingsvolum samlet, i stedet for å behandle enhetsprisen som den viktigste kostnadsfaktoren.

Med erfaring fra levering av emballasje til serveringsbransjen for ulike bruksområder og bestillingskrav, forstår PandaPak hvor disse tilleggskostnadene kan oppstå og håndterer dem gjennom et komplett utvalg av engangsemballasje til mat. Sortimentet omfatter ulike kopper, esker, brett og beholdere, noe som gir restaurantene større fleksibilitet til å tilpasse emballasjeformatet og spesifikasjonene til hver enkelt rett uten å legge til unødvendige komponenter. Sikre låsekantene på lokkene bidrar til å redusere risikoen for lekkasjer under transport, noe som begrenser risikoen for produkttap eller erstatningskostnader. Standardemballasjeserier er også tilgjengelige uten fast minimumsbestillingsmengde, noe som gjør det enklere å bestille i henhold til faktisk etterspørsel, i stedet for å sitte på overskuddslager bare for å oppfylle en minimumsbestillingsmengde.

Slik velger du emballasje som reduserer de totale kostnadene

Utgangspunktet er å velge riktig spesifikasjon for maten. Tørre eller relativt stabile matvarer kan bruke standardemballasje, mens varme retter med sauser eller væsker kan kreve emballasje med større varmebestandighet og lekkasjebestandighet. Dette unngår begge ytterpunktene: å bruke emballasje som er underdimensjonert og fører til de ovennevnte feilene, eller å bruke emballasje med spesifikasjoner som maten ikke trenger og betale for unødvendig materiale.

For matvarer som inneholder sauser eller væsker, er lokket eller lukkingen spesielt viktig. Evnen til å sikre lokket påvirker direkte om innholdet forblir på plass under levering, noe som knytter valg av emballasje direkte til risikoen for matsvinn, refusjoner og ombestillinger.

Beholderens størrelse bør også samsvare med den faktiske porsjonen. For stor emballasje bruker mer materiale enn nødvendig og tar opp mer lagringsplass, noe som knytter valget direkte til både materialkostnader og lagereffektivitet.

Standardisering av emballasjeformater og SKU-er kan påvirke flere kostnadsposter samtidig. Færre emballasjevarianter kan redusere pakketiden og forenkle lagringen, mens jevne innkjøpsvolumer kan gi større forhandlingsmakt.

Den mest nyttige tilnærmingen er å vurdere emballasjen ut fra totalkostnaden snarere enn innkjøpsprisen. En emballasje med høyere enhetspris kan likevel være billigere totalt sett hvis den reduserer kostnadene knyttet til arbeidskraft, avfall, lagertap og leveringsfeil i tilstrekkelig grad. Dette underbygger artikkelens sentrale prinsipp: enhetsprisen er bare utgangspunktet.

En enkel formel for å sammenligne to emballasjealternativer er:

Faktisk emballasjekostnad per ordre = innkjøpspris + pakkearbeid + avfall/tap + feilkostnader

Dette kan brukes til å sammenligne emballasjealternativer basert på deres samlede økonomiske innvirkning, snarere enn enhetsprisen alene.

Konklusjon

Emballasje vil sjelden være den største kostnadsposten på et matforetaks kostnadsoversikt, men det er en av de få kostnadene som befinner seg i skjæringspunktet mellom margin, kundeopplevelse og langsiktig merkevareoppfatning. En emballasje som svikter, koster mer enn prislappen når man regner med refusjoner, bortkastet mat og tapte gjentatte bestillinger, mens en emballasje som er riktig tilpasset maten den inneholder, beskytter den marginen som nettbestillinger i utgangspunktet er ment å gi. Å vurdere emballasjen som en samlet kostnad i stedet for en enhetspris er et lite, men målbart første skritt for å beskytte denne marginen.